Wilhelm og farmor går tur i parken, og de snakker om hva de er redd for. Wilhelm lurer nemlig på om farmor også er redd for ting. Det er hun, men ikke for de samme tingene som Wilhelm er redd for. Wilhelm er redd for skumle hunder, men farmor er redd for å ikke se hvitveisen blomstre. En fin bok som tematiserer både frykten for å dø, at man kan være redd forskjellige ting, samt gledene ved livet. Akin Duzakin har laget en dus palett til illustrasjonene sine. Karakterene er satt i et veldig koselig naturmiljø. Det er brukt lys/mørk kontraster til å beskrive redselen til Wilhelm, noe som er et flott visuelt virkemiddel.