Ebenezer Tweezer er ekstremt egoistisk, og det eneste han vil er å få mer av livet. Han har et magisk beist på loftet, som gir ham alt han ønsker - så lenge det får variert mat. Det har gjort at Ebenezer er veldig rik. Nå skal han snart feire sin 512 bursdag, men beistet- som har blitt mer og mer krevende ettersom årene har gått - nekter å gi ham ungdomseliksiren hans, før han skaffer et barn det kan spise.
Ebenezer prøver ulike metoder for å få tak i et barn som beistet kan spise, selv om han ikke egentlig liker tanken på at beistet skal spise et menneske - og hvertfall ikke et barn. Likevel - han vil heller at beistet skal spise et barn, et at han selv ikke skal få leve ungdommelig og lenge. Han drar til barnehjemmet. Der forsøker han å finne et barn som er så fælt, at det ikke vil bli noe problem å gi det til beistet. Det er her Bettina kommer inn. Hun er en skikkelig bølle, og Ebenezer tenker at hun er perfekt. Etterhvert som Bettina og Ebenezer blir bedre kjent, blir de derimot på et merkelig vis ganske glad i hverandre. Så det store problemet blir - hvordan skal Ebenezer unngå å gi Bettina til beistet? Og rekker han i det hele tatt å gjøre noe som helst? For ungdomseliksirens virkning har allerede sluttet delvis å virke, og Ebenezer blir eldre for hver time som går.
Denne boken var lett og morsom å lese fra første side. Illustrasjonene bryter opp teksten bra, selv om det fint kunne vært enda litt flere av dem. Illustrasjonene er i klassisk stil, med blyantkontur og akvarell-lignende tekstur på valørflatene. Tekstens innhold passer godt med illustrasjonsstil og karakterer, noe som gir tyngde til fortellingen. En perfekt spennende bok, som likevel ikke blir helt forferdelig grusom. Den vil nok være fin til de 9-åringene som ikke heeeeelt er klare for grøsser-sjangeren, men som snuser litt på spennende bøker.