Denne ungdomsromanen gir oss et innblikk i hvordan det var for barn fra Finnmark å bli sendt på internatskole for fornorskes i 1950. Vi blir kjent med Sammol, eller “Samuel”, som er navnet han får tildelt når han begynner på skolen. Allerede fra første side merker vi ubehaget og frykten til både Sammol og pappa, når de går sammen til skolen. Først blir Sammol presentert for skolens rektor. Rektoren snakker utelukkende norsk til ham, et språk han på ingen måte forstår. Videre blir Sammol vist til rommet han skal sove i sammen med flere andre gutter. Ved første inntrykk er guttene greie, men så fort pappa og rektoren har gått, begynner de å tisse på sengen som Sammol skal sove i. Vi følger Sammol gjennom nesten et år fylt med motgang, og når han til slutt kommer hjem, er ingenting som det var før. Hvem skulle vel tro at han noen gang kunne glemme hvordan det var å være hjemme? Hvem er han egentlig?
Det var vanskelig å lese om detaljene i mobbingen av Sammol, og boken gjorde sterkt inntrykk. Ikke minst fordi fortellingen er basert på faktiske hendelser. Det føles viktig å få innsyn i en så stor del av Norgeshistorien. Dette er et tema det ikke snakkes mye om, men som det er viktig å belyse. Ettersom boken er ganske sterk, vil vi anbefale den fra 13 år og oppover, med mindre man er vant til å lese litt heftige tekster.